Generell del. Denne delen står først i alle beskrivelsene av steder i Lommedalen og på Bærums Verk som er knyttet til andre verdenskrig (1940−1945).

Milorg var en militær motstandsbevegelse i Norge som skulle drive etterretning, gjennomføre sabotasjeaksjoner og forberede og støtte en eventuell invasjon av allierte styrker. Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando).
Milorggruppe 13313 hadde Lommedalen og omegn som sitt område, og den besto av tre tropper. Det var to tropper i Lommedalen som var utdannet til å ta imot slipp. Disse var Tropp 1 som besto av folk fra Lommedalen, og tropp 2 som besto av Oslo-folk. Tropp 3 var Bærums Verk-troppen som var en sikrings og hjelpetropp. Ingen av troppene kom i kamp under krigen.

Ved slutten av krigen besto Milorg 13313 av 23 lotter og 141 mann.

Kaare Andersen startet det første Milorg-laget i Lommedalen i 1940. Det ble drevet organisert fysisk trening og krigsmanøvre. Det ble opprette samband, og de tok imot slipp. I 1943 startet våpentreningen.

For å få bedre samband, fikk de tyskerne med på at det måtte legges telefonlinje innover i Lommedalen for å kunne varsle Bærums Verk om skogbranner. Dermed fikk Jordbærhaugen og en hytte ved Trehørningen telefonkontakt.

Inger Andersen fikk i oppdrag å danne en lottetropp i Lommedalen i 1944. Hun hadde mange venninner hun kunne kontakte, og det ble i første omgang dannet et lag på 9 stykker med Inger som sjef. De gjorde blant annet en stor innsats med å skaffe sanitetsmateriell, og de skaffet kamuflasjedrakter til gutta.

I tillegg til Milorg var også folk fra Pellegruppa og Kompani Linge aktive i Lommedalsområdet.

Kilder:

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag. Myhre, Jan Eivind (1982)

Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget

Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS

Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening

Odd Joachim Olsen. Beboer og kjentmann i Lommedalen

Slippmyrene
Våpen måtte skaffes til motstandsbevegelsene, og dette skjedde først og fremst ved at fly fra England slapp konteinere i fallskjermer over myrer i marka nattestid. Det var særlig fra høsten 1944 disse slippene kom i gang. Aktuelle myrer i området rundt Lommedalen var Fugleleikmyra øst for Burudvann, Sætermyra ved Haslumseter og Krysbymyra (Krydsbymyra) vest for Setervann. Se detaljkart.
Slippene ble varslet med meldinger som ble lest opp på radio. For Hellerud/Krysbymyra var kodemeldingen først "Myse på lakrisen" som senere (1945) ble endret til "Artilleristen lager spekepølse".
På Krysbymyra ble det 22. februar 1945 mottatt 19 konteinere med til sammen 2,5 tonn våpen og ammunisjon. Se tekst på plakat ved Krysbymyra på bildet ovenfor.

Konteinerne kunne veie 100−200 kg. Fallskjermene var 10 meter i diameter.

Når det var slipp, holdt Bærums Verk-troppen vakt og skulle varsle om tyske rassiaer. De kunne sende melding ved hjelp av blinkesignaler helt fra en post i Jegerbakken ved Bærums Verk og til slippmyra vest for Sætervann.

Av og til gikk ikke slippene helt som beregnet. Ved et slipp mellom Vidvangshøgda og Setervann ble mange av fallskjermene med konteinere hengende i tretoppene. Neste morgen var det blitt søndag, og folk strømmet ut i skogen for å plukke tyttebær. Det gjorde de fordi dette var første dag de tyske myndighetene hadde gitt tillatelse til bærplukking. Det ble en hektisk jobb for milorgtroppen, da de skulle få ned skjermer og konteinere før de ble oppdaget.
Det var også et feilslipp over Vensås i februar 1945. Her traff tre konteinere takene på gården. Det måtte ryddes opp, og våpnene fra konteinerne ble kjørt bort i dagslys. En farlig situasjon, men de rakk å gjemme våpnene under snøen ved Jordbærhaugen.

Familien på Kampen var sterkt engasjert i motstandsarbeidet under siste krig og skjulte ofte ettersøkte folk, blant annet norske og russiske flyktninger. Under pløying fant Martin Kampen en gang to konteinere i åkeren. Innholdet ble levert til motstandsfolk, konteinerne ble senket i Setervann, og fallskjermene ble farget og sydd om til kjoler til barna.

Kilder:

Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget

Milorg 13313 (1948) Chr. Dybwad Bokhandel AS

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag

Tekst på plakaten ved broen over Vesleelva syd for Aurevann

Tekst på plakat ved Krysbymyra